Bør Norge fortsatt være medlem i NATO?

Når det kommer til saken om Norge fortsatt bør være medlem av NATO(North Atlantic Treaty Organization), er det flere argumenter både for og mot. Kanskje var det mest for å støtte de allierte at vi ble medlem av forsvarsalliansen i 1949? Uansett har medlemskapet etter hvert utviklet gode avtaler for oss, både økonomisk og strategisk. Men er det fortsatt lønnsomt å være medlem? Kunne vi hatt andre fordeler ved å gå ut ifra alliansen i dag, og er det egentlig nødvendig med en slik forsvarsallianse?

Da Norge først ble medlem av NATO var det for å sikre seg mot fremtidige eventuelle angrep utenfra. Et angrep mot et av medlemslandene, skulle sees på som et angrep mot dem alle. Kollektivt forsvar var altså prinsippet for alliansen. Et av de største målene NATO arbeider mot, er kampen mot terrorismen. Dette er selvsagt en positiv sak å kjempe mot, men på denne måten kan også NATO-medlemsland bli utsatt for angrep fra terrorgrupper som ser på alliansen som en trussel. Dette er et nytt argument for hvorfor man ikke bør være medlem NATO. Kanskje kan medlemskapet vårt ende opp med å være årsaken til et nytt terrorangrep i Norge? Et annet argument mot medlemskap er forholdet mellom USA og Russland og hvordan vi ligger rent geografisk i forhold til dem begge. Skulle f.eks. de to landene en gang gå i krig mot hverandre, vil det si at også Norge går i krig. Og med Norge som en del av fienden for Russland, er det klart at de kan velge å prioritere en mulig invasjon av oss på grunn av vår nærhet.

Medlemskapet i NATO har helt klart tatt med seg forandringer også innad i det norske forsvaret. Det blir lagt vekt på at styrkene våre skal være bevegelige og fleksible i en helt annen grad en før. Dette fører fram til nye argumenter og sider av saken. I dag skal forsvaret vårt være så mobilt som mulig for og raskt skal kunne settes inn i konfliktområder rundt omkring i verden. Dette er selvfølgelig positivt på den måten at det bidrar til styrke verdensfreden, men det betyr også at innbyggere av Norge lettere en før kan bli sendt ut i svært farlige situasjoner. Dette er en vurderingssak som vi vær og en må ta.

 Etter å ha sett en del på den militære delen av alliansen er det tid for å se på det mer økonomiske. Det er klart at Norges økonomi lenge har vært styrket av de avtalene vi inngikk da vi ble medlem. Vi har utviklet gode forhold til andre land i alliansen. Dette ble gull verdt da vi på høsten i 1969 fant oljen. Både importeringen og eksporten har blitt enklere på grunn av medlemskapet. Altså har Norges globalisering med verden rundt oss tjent av dette medlemskapet. Dermed er dette et nytt argument for å fortsette medlemskapet. Men mange mener at verden i dag, ser helt annerledes ut en det den gjorde da alliansen ble skapt. De mener at den først og fremst ikke er nødvendig og at Norge mister en del muligheter ved å fortsette medlemskapet. F.eks. har man alle de ressursene Norge bruker for å mobilisere forvaret vårt. For de pengene kunne vi blant annet bygget barnehager, utviklet utdanningssystemet eller forbedret helsevesenet vårt.

Personlig syntes jeg Norge bør fortsette å være medlem av alliansen. Dette er først og fremst på grunn av dette med forsvaret vårt. Uten alliansen har det norske forsvaret lite det skulle ha sagt om et annet land virkelig gikk inn for å invadere oss. Og om man ser seg rundt så skal man ikke lenger en til grensen mellom Russland og Ukraina for å finne en meget alvorlig konfliktsituasjon. Jeg syntes også at vi i dag, som medlem, klarer oss fint økonomisk og jeg syntes vi klarer å opprettholde de velferdstilbudene vi trenger. Man vet at ikke alt NATO-regimet har foretatt seg har vært positivt og at noe faktisk har endt opp med å gjøre ting verre, men jeg syntes den sikkerheten og tryggheten vi kan leve i, innad i alliansen, veier opp for dette. Alliansen ble jo som sagt skapt for å lage en større frykt for å angripe noen og på den måten fremme verdensfreden.

Her kan du lese mer om dette:

• http://www.nrk.no/verden/ville-ha-norge-ut-av-nato-1.11637093
• http://radardigital.cappelendamm.no/c479679/sammendrag/vis.html?tid=492074
• http://www.nato.int/

Norge er idag ikke medlem i EU. Det til tross for at vi har hatt nasjonale valg om å delta to ganger. I dag regner man med at omkring 70% av Norges befolkning er imot et medlemskap. Dokumentaren vi så om EU og Norge på NRK handlet mye om hvorfor vi ikke bør være med, men også mye om hvorfor. Personlig mener jeg at vi ikke bør være medlem av EU. Det er fordi jeg syntes vi har det så bra nå og at vi ikke trenger nye regler angående ulike saker. Og om vi en dag vil det, tror jeg det ville vært best om vi kunne få bestemme dem selv. Selvfølgelig er det allerede idag mye som bestemmes av EU som omhandler Norge og sånn sett hadde det vært greit å være medlem. På den måten kunne vi fått vært med å stemme, men som sagt ønsker ikke jeg et medlemskap. Som de i filmen sa: «Åpen grense, åpen port! Men vi gir ikke Norge bort!» ;;

Den vidstrakte globaliseringen har effekt overalt hvor enn du befinner deg. Den påvirker, til en viss grad, nesten samtlige personer i verden uavhengig av posisjon. Denne globaliseringen medbringer både positive og negative sider. Noen av disse skal jeg se nærmere på nå:

Globaliseringen er en menneskeskapt prosess og det er klart at den har  gjort ting enklere for oss. Altså har den mange positive sider. Vi har mye større muligheter til å reise rundt og oppleve verden. I tillegg får vi et utrolig mye større tilbud av blant varer på butikken. Idag er det slettes ikke uvanlig at vi i Norge kjøper med oss japansk sushi hjem fra butikken. Vi kan også kommunisere på en helt annet måte en før. I dag tar det bare tideler for en melding å reise, via internett, og til den andre siden av jordkloden. Slik har globalisering ført folk nærmere hverandre og «verden har blitt mindre.»

På den andre siden har den også medført negative sider. Noen av disse kan være hvordan hensynsløse produsenter kan skape miljøproblemer. Den økte transporten av varer over lange avstander være en trussel for miljøet. Vi slepper ut mange ganger den mengden klimagasser vi gjorde bare for noen tiår tilbake i tid. Dette er et stort problem da global oppvarming vil fortsette å vokse. Et annet problem er at staten ikke lenger har kontroll over flernasjonale selskaper. Dette er et problem fordi store selskaper kan ha kontor i f.eks USA, også ha fabrikkene i Kina. Slik kan de utnytte underbetalte kinesere til å fremstille produktet deres under uetiske forhold.

Gjennomsnittsmannen i Norge!

Den gjennomsnittlige mannen i Norge heter Jan til fornavn og Hansen til etternavn. Han er 42 år gammel, bor i Osloområdet og er 179,7cm høy. Til daglig er han butikkmedarbeider og kjører til og fra jobben i sin 10,4 år gamle Toyota Corolla. Utdanningen hans har han fått hos en av de videregående skolene i nærområdet.

Når han kommer hjem tar han av seg skoene sine som er i størrelse 42,5, og lager i 17.00-tida frossenpizza til middag for sine 2,1 barn. Til jul pleier de å ha svineribbe og det gleder de seg til alle sammen. Matlagingen på juleaften er det til vanlig kona til Jan som står for. Hun heter Anne Hansen og er også 42 år gammel. Familien Hansen har 1,8 dagsturer til Sverige hvor de hver og én handler matvarer for omlag 2600 kroner.

Ellers har hele familien Hansen blodtype A, noe som gjør at de er godt forberedt om noen en gang skulle kunne trenge en blodoverføring. Jan tjener 450 000 kroner hvert år og klarer seg godt med det. Han har et fint og kontrollert forhold til alkohol, men vet at han kommer til å bruke over et halvt år på å være fyllesyk i løpet av sitt liv:). Religionsmessig er Jan fortsatt medlem av statskirka, men han besøker kirka veldig sjeldent eller aldri.

Som forbruker er det viktig at du vet hvilke rettigheter du har. Ofte er det smart å se over disse før man investerer i noe nytt. Ellers kan man ende opp med å ha brukt 10 000 kr på en tv som ble levert på døren med knust skjerm. Her har jeg satt opp en liste med faktorer du bør ha klart før du går til innkjøp:

– Angrerett

– Bytterett

– Garanti

– Reklamasjon

– Bindende avtaler

Du har kun angrerett ved kjøp utenfor fast utsalgssted, slik som internett og dørsalg. Når du handler i ordinære butikker, er du avhengig av butikkens egne bytteregler. Ofte på sportsbutikker og lignende er byttereglene veldig greie for oss fordi det er så stor konkurranse innad i sportskjeder. Reklamasjonsretten er dine lovbestemte klagerettigheter. Du kan reklamere i to eller fem år, avhengig av hvor lenge tingen er ment å vare. Det gir det rettigheter til å klage på mangler en vare du har kjøpt har. Dette gjelder innenfor en viss tid. En garanti er noe produsenten eller selgeren kan velge å gi deg. Garantien skal gi deg noe mer enn det du allerede har krav på etter loven. Bindende avta

ler er avtaler du går inn i som binder deg til avtalen du har gjort. Har du avtalt at du skal betale 20kr hver måned i to år, så må du betale nettopp 20kr hver måned i to år.

Dette er noen tips som er lure å ta med seg i næringslivet. 😀

Når det kommer til akkurat det med hvor ofte familien min og jeg kjøper ting vi ikke trenger, og hvor mye mat vi kaster er det ganske mye å snakke om. Jeg vil tro at en gjennomsnittsfamilie har et forbruk som er LANGT over det nødvendige og jeg vil tro at min ikke er et unntak. Vi kjøper ofte nye ting som vi kanskje bruker en gang. Klær, kjøkkenredskaper og lignende er slike eksempler. Vi har også år etter år fått gaver i forbindelse med høytider som enda står helt nye i esken. Vi vet at dette ikke er bra, men vi vet heller ikke hva vi skal gjøre med det. Et tips kan være å tenke over om det man kjøper kommer til å bli brukt eller om det kommer til å bli stående en stund. Tror du det blir stående er det både mer miljøvennlig og sparsomt og la være å kjøpe varen.

Hvor mye mat vi kaster vet jeg egentlig ikke, men jeg tror at det også er overraskende mye. Ofte hender det at enten jeg eller foreldrene mine finner en utgått skinke-, fløte eller melkekartong. Dette gjør at i hvert fall jeg kaster det. Kanskje er dette helt unødvendig? Det tror jeg, i hvert fall nå som jeg tenker over det:) Kvaliteten på maten her i Norge er som oftest såpass bra at den tåler to, kanskje tre dager overtid før den tilberedes. Det er også forskjeller på merkingen på varer. Det er viktig at folk vet forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag». Melka har blant annet merkingen «best før», noe som gjør at den godt kan brukes etter utløpsdatoen. Man bør selvfølgelig se på varen før man spiser den, men det skal altså være problemfritt og drikke et glass med melk en dag etter «best før»-datoen. Jeg syntes folk bør tenke over dette fordi det er en måte og spare både miljø, samt penger.

Så folkens, ikke bare kast varen på grunn av førsteinntrykket/datomerking. Se på varen, tenk deg om og du vil spare både penger og miljøet! 😀

«Er det typisk norsk å være god?» Ja, det vil jeg faktisk si. Alt avhenger jo på hva man mener med god, men slik som jeg forstår det menes konkrete resultater. Og Norge scorer ofte høyt ved ganske mange anledninger. Vi er «gode» innen idrett og vi har opparbeidet oss et «godt» norsk samfunn. Vi er har «gode» meninger med det meste og de aller fleste er «godhjertede». I hvert fall er det slik jeg oppfatter det. På undersøkelser angående eks. levestandard har vi også gode resultater.

Men alle disse gode resultatene har også noe negativt med seg, nemlig press og forventninger. Dette presset og disse forventningene kan føles vanskelige og noen ganger uoppnåelige for ungdommen. Vi skal alltid prestere på skolen og vi skal alltid prestere hjemme/sosialt. Mer om dette har jeg skrevet i det tidligere innlegget mitt.

;;

Presset ungdommen har på seg i dag sies å være større enn det det var før. Vi ungdommer skal være på å prestere hele tiden. Enten vi er hjemme og jobber med lekser, på skolen eller om vi er på trening. Overalt skal vi prestere og vi har forventninger på oss hele tiden. Dette kan være slitsomt for mange.

Hele tiden, uansett hva vi gjør og hvor vi er har på en eller annen måte forventninger knyttet til oss. Men uansett er det viktig at man prøver ikke å tenke så mye på det. Kanskje er det også helt opp til oss selv hvilke forventninger/press vi har. Eksempler på hva jeg mener med press og forventninger kan forventningen om at du skal lager middag tre ganger i uka eller det at du «må» møte opp på hver trening. Selv forstår jeg at mange føler at dette blir slitsomt, men som sagt tror jeg det er helt opp til dem selv. Alle må sette sine grenser slik at de har tid til og også gjøre det «de selv» har lyst til.